NY SESONG MED FORBEDRET SÅKORN
med ny kunnskap tilpasset klimaendringene i Sahel
I fjor høst kom jeg tidsnok til å inspisere mange av forsøksåkrene våre i hele prosjektområdet. Det ga et helt annet og nyansert bilde enn det vi ofte har fått gjennom rapportene. Det var en ganske stor spredning i resultatene alt etter tidspunkt får såing, jordsmonn, nedbørsprofil, dyrkingsteknikker samt sikring av avlingene mot skadedyr. Jevnt over var avlingene av hvite bønner og jorderter veldig gode. Peanøttavlingene varierte mer i kvalitet, det samme gjaldt for både den røde og den hvite hirsen. For første gang på mange år kan vi nå fastsette såtidspunktet ganske nøyaktig etter å ha gjennomgått daglige meteorologiske data for de siste fem årene. Det er et stort framskritt. Vi gleder oss!
Problemet med nedbøren de siste årene har vært at det kommer litt regn tidlig i sesongen, det er da folk pleier å så. Men så kommer det en tørkeperiode på 3-5 uker hvor mesteparten av avlingene tørker ut og dør. Når regnet kommer tilbake er det for sent å så for kornet blir ikke modent, og de som sår får kornet ødelagt av flom. Det viser seg at hirsen er den avlingen som er mest følsom for disse forandringene. Se en tidligere artikkel om resultatene fra forskningen vår omkring dette.
I denne hirseåkeren var det dessverre mye galt. Jorda var god men plantene var ikke plantet med innbyrdes riktig avstand, og det var mye ugress som ikke var ryddet. 40-70 % av avlingene var spist opp av fugler fordi åkrene var for langt borte fra landsbyen slik at de ikke kunne holde et øye med dem. Plantene var små, aksene var enda mindre. Huff nei – her må det kurses. Foto WI
Vi har ansatt en agronom som skal lede såkornprosjektet i felten i år. Han og resten av teamet skal reise rundt i prosjektområdet og ha møter med alle kooperativene våre en uke før distribusjonen av såkorn starter. Like viktig er det å sikre at folk sår på rett tidspunkt og følger planteanvisningene. Før befolkningen får såkorn må de vise at deres hager og åkrer er klargjort for såing. Dette gjør vi for å forhindre at folk selger såkornet eller spiser det på grunn av matmangel samt for å unngå svinn og bidra til større avlinger.
I år vil vi også legge vekt på samplanting, der belgfruktene plantes sammen med hirsen for å anrike jorda, redusere ugress, hindre avrenning og å holde på fuktigheten. Det sparer arbeid og utgifter. Etter mange år med bomullsdyrking har folk vent seg til å bruke kunstgjødsel som distribueres av bomullselskapet, mot at de dyrker bomull. Tradisjonelt ble disse avlingene dyrket uten kunstgjødsel, men jorda er nå kraftig forringet mange steder på grunn av bomullsdyrking. En stor fordel med vårt såkorn er at spireevnen er meget god, vi trenger bare tre frø per hull mot tradisjonelt 30-40 frø per hull. Det betyr at vi med vårt korn kan dyrke et areal som er mer en åtte ganger så stort. Men det er vanskelig å få bøndene til å akseptere dette, så vi må passe nøye på. Hirsen tåler sterk varme og karrig jord, men den er arealkrevende. Det kreves fem ganger så stort areal for å produsere samme mengde hvete eller to ganger så stort areal som for mais eller ris, som ellers ikke er realistiske alternativer i vårt område av Sahel.
Sadjo la ned mye arbeid i sine åkre med vekslende resultat. Han dyrket hirse på en veldig erodert jord med stor avrenning. Det ga dårlige resultater som ikke sto i forhold til innsatsen. Her trengs jorforbedringstiltak og andre dyrkingsteknikker. Peanøttene ser fine ut, men de var små. Foto Per Aarhaug
|
I år vil vi også legge vekt på samplanting, der belgfruktene plantes sammen med hirsen for å anrike jorda, redusere ugress, hindre avrenning og å holde på fuktigheten. Det sparer arbeid og utgifter. Etter mange år med bomullsdyrking har folk vent seg til å bruke kunstgjødsel som distribueres av bomullselskapet, mot at de dyrker bomull. Tradisjonelt ble disse avlingene dyrket uten kunstgjødsel, men jorda er nå kraftig forringet mange steder på grunn av bomullsdyrking. En stor fordel med vårt såkorn er at spireevnen er meget god, vi trenger bare tre frø per hull mot tradisjonelt 30-40 frø per hull. Det betyr at vi med vårt korn kan dyrke et areal som er mer en åtte ganger så stort. Men det er vanskelig å få bøndene til å akseptere dette, så vi må passe nøye på. Hirsen tåler sterk varme og karrig jord, men den er arealkrevende. Det kreves fem ganger så stort areal for å produsere samme mengde hvete eller to ganger så stort areal som for mais eller ris, som ellers ikke er realistiske alternativer i vårt område av Sahel.
Tidspunktet for såing i år blir siste uka i juni. Vi kan justere litt når vi ser hvordan nedbøren blir, men det er frekvensen av nedbør som er avgjørende, ikke den daglige nedbørsmengden. Vi kommer til å utvide antall forsøksåkrer slik at alle kooperativene har noen å la seg inspirere av. Vi øker matvareproduksjonen gjennom pedagogiske midler og våre instruktører, og med såkorn tilpasset klima. Det er ikke vi som står for produksjonen, - da hadde vi ikke kommet langt. Vi hjelper med såkorn, undervisning og støtte. Bøndene selv gjør jobben! |
Vi ser fram til årets sesong med store forventninger.
Hvor langt ut vi når, er avhengig av oss alle og budsjettet.
Bli med!
Hvor langt ut vi når, er avhengig av oss alle og budsjettet.
Bli med!